Impresjonismen

”Klattmalere” var betegnelsen på malerne som skulle skape en helt ny periode, kalt impresjonismen. Impresjonisme kommer av det franske ordet ”impression”, som på norsk talemål betyr ”inntrykk”. Impresjonismen som var en kunstretning mot slutten av 1800-tallet og sluttet i de tidligere år i 1900-tallet, var tett på en annen periode kalt ekspresjonismen. En kunstner, med navn Vincent van Gogh, tok et penselstrøk fra impresjonismen til ekspresjonismen. Man kan si at han at de første bildene hans var impresjonistiske, mens de i hans senere år er derimot ekspresjonistiske. Selv vil jeg ta et nærmere blikk på perioden impresjonismen,  der kunstnerne fanger øyeblikk og jeg prøver å fange leserens interesse.

Frankrike var ”fødestedet” for impresjonismen, som viste seg å vare fra 1860-1900-tallet. Dette var nemlig en periode mellom den europeiske etterligningskunsten og den nonfigurative kunsten( kan ikke gjengi noen figurer). Impresjonismen fikk en pang start da en gruppe unge kunstnere laget sin egen utstilling i Paris 1874, som skulle være en såkalt protest mot Salong kunsten. Man kan si at salongkunsten var akademisk, og at mennesker ble lært opp hvordan man skulle male bilder, i tillegg var det definerte motiver og svært strenge krav. Rundt på kunstutstillingen vandret kritikeren og journalisten Louis Leroy, og var veldig kritisk til et maleri av kunstneren  Claude Monets ”Impression soleil levan”.  Han lo godt av tittelen og syntes det var så komisk at han valgte å ta hele gruppen under et navn, impresjonismer.  Navnet som gruppen hadde fått skulle være et skjellsord, men kunstnerne likte kallenavnet svært godt og tok lett på det. For hensikten med deres malerier var å male inntrykk, og ordet impresjonisme kommer av det franske ordet impression som betyr inntrykk. Det var slik perioden fikk navnet sitt.

Alfred Sisley, Broen i Moret i Morgensol, 1888

Impresjonistene var opptatt av å male det de så, og ikke det som var relevant og det de visste. De trengte ikke kunne noe om objektene for å male dem, her var det bare penselen som førte inntrykkene av hva kunstnerne så. Det var dette som gjorde at impresjonistene skilte seg ut fra realistene. Realistene var opptatt av at alt skulle være realistisk, alt skulle være ekte og slik man så omgivelser og ting i perspektiv.

Kunstnerne i Impresjonismen ville ha malerier som de selv hadde oppfattet, og noe som stod spesielt sentralt var hvordan et hvert øye oppfattet luften og lyset. Lyset er noe man aldri kan stenge vekk, men følger oss hver eneste time og forandrer seg hver eneste time. Om morgen er lyset skarpt, mens når kvelden kommer sigende blir lyset mer innpakket av skyene, og lyset vil sakte bli svakere. Øyet bygd opp til at vi skal kunne gjengi farger som blir absorbert inn i hjernen, og danner en farge.

Utviklingen av maling på tube var en helt ny oppfinnelse, noe som førte til at kunstnerne kunne gå utendørs å male. Dette var helt perfekt med tanke på at de kunne male lyset sett rett fra himmelen, men de var også opptatt å kunne formidle lyset fra gjennom et vindu og andre gjenstander og føre det inn på lerretet. Men som sagt er lyset aldri likt, noe som snart skulle vise seg til å bli litt utfordrende. Derfor hadde kunstnerne raske penselstrøk, for å kunne ha tid til å fange lyset. Hvis de ikke ble ferdige måtte det komme tilbake på akkurat samme sted og samme tid, for å kunne gjenskape motivet. Former og farger ble derfor mye viktigere enn små detaljer, siden tiden var knapp.

Før man skal male en farge på et lerret, blander man og mikser sammen farger som senere skal bli brukt til et maleri. Men impresjonistene kjørte bare på med å ta å blande fargene direkte på lerretet. Lette strøk i lyse farger, og prøvelsen av å gjengi en øyeblikksstemning var metoder kunstnerne brukte. Farger som stod i kontrast til hverandre var mye viktigere enn å male med fargene svart og hvitt. Med å gjøre dette ville de ha mer intensitet i maleriet, som gjenspeilet seg både i farger og lys. Andre ting som kunstnerne var opptatt av å male var hendelser som dirrende lys, damp og tåke.

Kunstnerne søkte hele tiden ny inspirasjon noe som en helt ny oppfinnelse i samfunnet skulle føre til, men dette skulle også vise seg til å bli en trussel mot kunstnerne. Fotografiapparatet hadde kommet på moten, og nå kunne man bare trykke på en knapp for å ta bilde av en hendelse eller ting. I stedet for å male portretter kunne man nå heller bare ta bilde av ansiktet på en person. På denne måten ble kunstnerne nesten litt utkonkurrert av fotografikameraet. Men som en positiv påvirkning av oppfinnelsen kunne kunstnerne søke inspirasjon. Nå kunne de ta et bilde, og senere kunne de gjenskape bildet ved å male med å se på bildet du hadde tatt. På denne måten gav fotografikameraet en ny bust til kunstnerne, men samtidig en utfordring.

Edgar Degas, Henri Fantin-Latour, Edouard Manet, Claude Monet, Camille Pissarro og Vincent van Gogh var kjente impresjonistiske kunstnere. Kunstnerene sammen med musikken og litteraturen var påvirket av perioden.

"Dance examen"1880

På venstrekant ser du et bilde kalt "Dance examen" malt av Edgar Degas 1880. Han var en fransk maler og skulptur. Edgar er særlig kjent for sine forestillinger med ballettdansere og bevegelser.

"Impression Soloppgang" 1872

Til høyre er et bilde malt av den impresjonistiske maleren Claude Monet. Som liten hadde han bestemt seg for å bli tegner, men han ble påvirket til å velge retningen innen kunst i stedet. Han startet som landskapsmaler. Mens han malte maleriene stod han ofte ute, for han mente at bildene måtte gjøres ferdig på stedet. Noe som gjenspeiler seg i den impresjonistiske perioden.

"Bedroom in Ales" 1889

Maleriet "Bedroom in Arles" er malt av kunstneren Vincent van Gogh. Han var en nederlandsk postimpresjonistisk maler.  Positimpresjonisme er betegnelsen på en retning innen billedkunst. En analyse av bilde og opplysninger om Vincent van Gogh skal bli tatt opp videre i bloggen.

Musikken hadde mange av de samme trekkene som kunsten hadde under impresjonismen. Her skulle man se bort fra de faste tonene og notene, og heller skape dine egne inntrykk. Man satset spesielt på å skape harmoni og klangeffekter. Claude Debussy og Eric Satie er noen kjente komponister innen impresjonismen. Under ser du stykket "Gnossienne No. 1,2,3" som er et av de mest kjente stykkene til Eric Satie. Stykket bringer med en harmonisk følelse, men samtidig sterke og svake noter fra pianoet.

Parallelt med kunst epoken utviklet det seg også en epoke innen litteratur. På slutten av 1800-tallet begynte industrialiseringen i Norge. Her var det mange som ikke følte seg hjemme og rett og slett fremmed i det moderne samfunnet. Derfor startet de å beskrive sanseinntrykk og subjektive opplevelser.