"Bedroom in Arles"

Jeg valgte å male maleriet "Bedroom in Arles" for jeg syns det skilte seg ut på en positiv måte. Bildet ble malt i 1888. Mange av maleriene var av blomster, landskap eller portretter, men dette bildet var av hans soverom  i Arles. Grunnen til at dette bildet fascinerte meg er fordi bildet er enkelt, og har ikke så mange detaljer. I tillegg har bilde malt i en helt egen vinkel, og det er litt sterke farger.

Kunstverket er et av Vincent´s favoritter. Han sendte Theo en detaljert skisse av hvordan maleriet skulle være. Dagen senere sendte han også skissen til sin kunst kollega Paul Gauguin. I brevet står det han han var veldig fornøyd med det, og at han satt mye tanke på farger. "Men fargen har å gjøre jobben her, og gjennom det bli forenklet ved å gi en finere stil til ting, å være tankevekkende som gir hvile eller søvn generelt", stod det skrevet i bildet. Å lese dette brevet var som å lese om en Vincent som var oppegående, og ikke led av depresjon, og akkurat dette føler jeg at jeg kan se igjen i bildet.

Det finnes tre versjoner av maleriet. To av maleriene kom senere enn originalen, og det var fordi at det første bildet hadde lidd av vannskade, mens det siste ville han gi til hans familie. Det ene maleriet er utstilt i Chicago, mens det andre ble funnet i Paris. Nedenfor ser du de tre ulike versjonene. Bildene skiller seg ut fra hverandre med tanke på farger. Spesielt i bilde nummer to er fargene sterke, mens i den tredje versjonen går de lyse fargene i harmoni. I tillegg ser du at de to første maleriene har et så kalt skråtak, mens i det siste bildet er taket flatt. Det siste bildet er også mer detaljert med ansikter på bildene som henger på veggen. 

Første versjon

Andre versjon

Tredje versjon

Maleriet er verken et landskapsmaleri eller et abstrakt maleri, men jeg vil si at det ikke hører til noen av gruppene og dermed bare er et vanlig bilde. Forgrunnen i bilde er fylt med tre planker, som utgjør en stor del av hele bildet.  Mellomgrunnen og bakgrunnen flyter sammen, for er ikke et markert skille mellom dem. Selv mener jeg at møblene utgjør mellomgrunnen, noe som er hovedgjenstandene, og at veggen og vinduet utgjør bakgrunnen. Selv mener jeg at bakgrunnen også tar stor plass i bilde, men man legger ikke så godt merke til bakgrunnen som man selvfølgelig gjør i mellomgrunnen. Bakgrunnen setter et stort preg av bilder. Men i landskapsbilder er ofte de tre grunnene mer markerte, men i dette bildet flyter alt sammen som en helhet.

Blikkfanget i bildet er den massive sengen som fyller hele høyreveggen, og som stekker seg langt ut i rommet. Samtidig legger du også merke til de markerte plankene som strekker seg over hele gulvet, og som markert skiller ad veggen. Bildet i helhet er så og si helt stille, og ikke noen markante bevegelser. Hvis man skulle ha sett antydning til bevegelse måtte det ha vært gjennom vindusglasset, og siden det ser ut som vinduet ikke er helt lukket kan det også være at vinden blaffer litt i tøyet som henger på veggen. Så dette bildet er ikke så levende i bevegelser, men mer dimensjonalt. Bildet har utrolig mange vinkler, som skaper starten av et kvadrat med en liten følelse av at du er innesperret. Bildet er malt fra et vanlig synspunkt, og blir mindre og mindre etter hvor langt du beveger deg inn i det. I maleriet er det mye dybde. Det vil si at man kan bevege seg videre inn i bilde, og at bildet ikke er helt flatt.

Beskjæringen i dette bildet er så naturlig som det kunne ha blitt, for der bildet stopper er vanligvis veggene. Derfor blir ikke bilde bare kuttet av, men har en naturlig ende på kantene.

Bildet har mange lyse farger og er generelt lyst. Mange av bildene til Gogh har mye tristhet liggende over seg og er fylt med mørke farger, men kanskje er grunnen til at dette maleriet er lyst på grunn av at han var i en så kalt god periode av livet. I brevet han skrev til Theo var han optimistisk og jeg tror at vi kan se det igjen i bilde gjennom alle de lyse fargene. Men vinduskarmene er sterkt preget av en mørk farge, som gjør at vinduet blir sentralt og lukket merke til. Skygger dominerer mesteparten av gulvet. Under stolen kan man, spesielt på den første versjonen,  se at parketten er betydeligere lysere enn resten av parketten. Men det er ikke lagt til skygge bak bilder ellers i bildet. 

Gogh er kjent for sine kraftige penselstrøk lag på lag og sirkler, men i dette maleriet finner man ikke sirkler. Jeg tror at noe av grunnen til at han malte sirkler var fordi at det skulle symbolisere livet hans, men på en ikke-positiv måte. Som sagt var han i en så kalt "god fase" når han malte dette bilde, så jeg tror at det er derfor vi ikke får se sirklene gjenspeile seg i akkurat dette maleriet. Men man kan derimot se de kraftige penselstrøkene som er lagt lag på lag, som på gulvet og de  forskjellige plankene som lager rammen på sengen. 

Farger orange og gul er fargene som går igjen på møblene. Gul symboliserer blant annet varme og glede, samtidig som orange gir glede, livsglede og vennskap. Vennskapet kan kobles med Theo som han skriver brevet til, og der han også er glad. Samtidig dominerer blåfargen på veggene, noe som symboliserer trofasthet, sannhet, håp og tro. Brunfargen på gulvet er opprinnelig jordas og menneskenes farger. I impresjonismen er brunfargen en sentral farge, som formidler fruktbarhet, død og undergang. Så forgrunnen på bildet er litt trist, men jo lengre du kommer inn i bildet jo lysere blir det med gul, orange og blått. Kontrastene mellom blåfargen på veggene og brunfargen på gulvet skaper en strid av håp og død, og gjør bildet mer stemningsskapende. 

Grunnen til at vi kan se at bildet er impresjonistisk er fordi penselstrøkene er tydelige og sterke. Noe som bygger mot ideen om et impresjonistisk bilde er at "Bedroom in Arles" ikke inneholder et glimt av natur, noe som stod ekstremt sentralt i impresjonismen. I impresjonismen skal naturen skildres som en fargeopplevelse, noe som ikke gjenspeiler seg i dette maleriet. I impresjonismen skulle kunstnerne male det de så og ikke gå etter instruksjoner om slik det skulle være. Når Gogh har lagt tre versjoner av bilde ser man en stor variasjon mellom bildene, og det er enkelt og greit fordi han så ikke det samme når han malte det første bilde som når han malte det siste bildet. Alt dette kjennetegner impresjonistisk kunst. 

Ved å se på bilde får jeg en varm og god følelse, både av at jeg er inne men også fordi fagene går i harmoni. Jeg føler en trygghet, som formidles gjennom fargeopplevelsen i bildet. Hvis det er noe jeg savner med tanke på bildet er det at du kunne sett litt av landskapet ut gjennom vinduet. Ved å se landskapet gjennom vinduet skaper det en ekstra god følelse at du er inne, og kontrasten mellom varmen inne og kulden ute. Under ser du en video som forklarer litt av bakgrunnen av bildet og hvordan man kan oppfatte maleriet som en helhet.

Til slutt vil jeg si at dette er hvordan jeg har tolket bildet, og det er slett ikke sånn som alle tolker det for på en analyse er det aldri en fasit.